Jammin’ with Thorvald…

Ja, så er det over for denne gang, og vi gleder oss allerede til neste år.
For 23. gang har vi spilt på 1. maigudstjeneste i Høybråten kirke, og stemningen var ekstra god. Pensjonert sogneprest Hallvard Beck har vært med på dette mange ganger og var med i år også, med en fin preken om kunstige grenser i forhold til land og folk, med eksempler fra Palestina som han kjenner godt. Appellen i år var ved Thorvald Stoltenberg, som understreket hvor viktig det er å håpe, uten håp nytter det ikke å kjempe for en bedre verden. På glitrende vis blandet han alvor med humor, og menigheten lo godt under hans appell. Han fortalte blant annet om sin tidsom klarinettist og at han en gang hadde fått spille på klarinetten til sitt store forbilde Putte Wickman. Her er han avbildet med min klarinett, en stor ære.
Og vi spilte – Palestina, Nardus og Don’t Be Mean With Your Green, i tillegg til allsangklassikerne We Shall Not Be Moved, Down By The Riverside og We Shall Overcome – alle sanger med røtter i afrikansk amerikansk frihetskamp. Tilslutt spilte vi på kirkekaffen i stekende sol. Takk til alle som kom, vi ses i Høybråten om ett år!

Her kan dere se bilder fra gudstjenesten